Eldrid Ninive Andersen
Kulturskolelærer og produsent, dirigent for Guttemusikken på 20. året!
Hvilken konsert gleder du deg mest til under sommerens jazzfestival?
Mye å glede seg til hvert år, vanskelig å velge. Men definitivt Dee Dee Brigdewater, fantastisk dame. Og Ensemble Denada, alt Erlend Skomsvoll tar i blir gull. Syns også de store konsertene på Kirketorget er knall. Tenk Blod Sweet and Tears her i Kongsberg?
Hva er ditt beste minne fra Kongsberg Jazzfestival?
Mitt første møte med Kåre Nymark og Nymark Collective, i kjellern på Grand i 2002. Med Tord Gustavsen på piano og Kenneth Ekornes på trommer. Dumpet tilfeldigvis innom og fikk plass helt foran. I ettertid er vi jo blitt godt kjent med Kåre etter mangeårig pardejobbing med Gumbo.
Konserten med Dee Dee Brigdwater i Kongsberghallen for mange år siden, husker Bjørn Isaksen! tok bilde av meg og Dee Dee i plateteltet til Bare Jazz etterpå. Det hang lenge på oppslagstavla hjemme.
Og det er umulig å ikke nevne Stevie Wonder, 10.000 mennesker som synger sammen med en legende, i Kongsberg 🙂
Kan du nevne tre favorittartister?
Må si Pink Floyd, selv om det er lenge siden jeg har hørt på dem nå. Likte godt de første rare psykedeliske platene, men Comfortably Numb fra The Wall er beste låt.
Er også veldig glad i pianistene Jan Johansson, Tods Gustavsen og Steve Dubrovsky. Forskjellige, men likevel så like i sin enkle spillestil. Bare vakkert rett og slett 🙂
Første plata?
Jeg gikk på musikklinja på 80-tallet med waldhorn som hovedinstrument, og de første platene var nok store klassikere. Mozarts hornkonserter og ikke minst Schostakovich 10. symfoni. Vi spilte nemlig finalesatsen i kretskorpset.
Hva betyr musikk for deg?
Alt! Gjennom jobben min så ser jeg daglig hva musikk betyr for folk. Alt fra ivrige 5-åringer i sangskattekista som synger så det ljomer, aspirantene i første møte med instrumentet sitt så fulle av forventning, til 18-åringene i Guttemusikken som har nådd et høyt nivå og ser for seg musikken som yrkesvei. Og den gode følelsen som dirigent, når jeg kjenner at stykket sitter og vet det blir en bra framføring, og at ungdommene går av scenen fornøyde med egen innsats. Jeg omgir meg med mye lyd, men setter også veldig pris på stillheten.
