I over 60 år har denne jubilanten stolt marsjert i byens gater på nasjonaldagen.
Det er én trommeslager i KV-musikkens rekker som har en grunn til å smile ekstra bredt den 17. mai.
Helge Knutsen (69) har nemlig en imponerende historie å se tilbake på. I en mannsalder, faktisk hele 60 år, har han preget byens kulturliv og farget byens gater på nasjonaldagen som trommeslager i KV-musikken.
«Du vet, det skal skinne på 17. mai.»
Hver eneste 16. mai er programmet klart. Han skal strigle den røde uniformen, pusse alle knapper og gjøre alt skinnende klart til den store dagen: 17. mai.
– Som guttunge var det jo andre som pusset for meg, men i 50 år og i hvert fall det, så er har dette vært tradisjonen. Du vet, det skal skinne på 17. mai, forteller han stolt og viser oss den nypussede uniformen.
– Har du ikke pusset og utstyret i orden, får du høre det. Du ser fort en musikant som er litt lapsete og ikke har gjort jobben sin, ler han.
Stolthet, integritet, lojalitet og et kjempegodt miljø, er stikkord jeg har skjønt brukes om korpsmusikken, men hva fikk det til å begynne med korps og hvorfor har du holdt på med dette så lenge?
– Det at jeg begynte i guttemusikken, skyldes nok moren og faren min egentlig. De ville gjerne at jeg skulle spille musikk. På 50-tallet så var det enten guttemusikken, turn, speider’n eller pikekoret man kunne drive med, men foreldrene mine syntes korps var veldig ålreit, så i 1955/56 startet min karriere, forklarer han ivrig.
– Første året jeg var med og marsjerte i 1957 var jeg jo Tamburmajor av alle ting! Og siden har det vært trommer.
Til din mors store fortvilelse?
– Nei da. Ikke bestandig, men det er jo klart at det blei litt løent hjemme, ler han.
Det fantes jo ikke lydtette rom den gangen, så da broren, Roar Knutsen som også var trommis, skaffet seg slagverk, ble det nok litt leven i oppveksten.
Hvorfor trommer?
– Jeg syntes jo det er det kuleste instrumentet. Du ser jo det på ungene når korpset kommer. De flokker seg som regel rundt trommegruppa og står der med store, beundrende øyne. Det er et eller annet som fascinerer dem.
– Selv var jeg jo fast bestemt på det at jeg skulle begynne med trommer. Jeg hadde et forbilde, en kar som het Per Bryn, som var en tekniker uten like. Han kastet stikkene i luften når han gikk og spelte og det er klart det gjør inntrykk, forteller han.
Som 15-åring steg Knutsen over fra skolekorps til «de voksnes rekker» i 1962. Korpset het Jern og Metalls musikkorps – og i 1964 endret de navnet til Kongsberg Våpenfabrikks Musikkorps, populært kalt KV-musikken.
Knutsen innrømmer han alltid har hatt rytme og ser det nesten som en forutsetning, men hva skjuler det seg bak motivasjonen til å holde det gående i så mange år, undrer vi.
– Det har jo alltid vært moro og akkurat det å gå i gata, har jeg bestandig likt. Det er vanskelig å forklare hvorfor, men det å marsjere og det å prestere ordentlig i gata, betyr mye for meg, understreker han.
KV-musikken fikk de røde og stilige uniformene på 70-tallet og det fikk noen viktige konsekvenser
– Disse uniformene krever noe ekstra. De hvite vantene syntes veldig godt hvis det er litt skeive rekker eller dårlig armsleng. På 17. mai ser jo hele byen oss, det er jo den dagen vi har det største publikummet, så da skal det være ordentlig, sier han stolt og bestemt.
For å få til «det lille ekstra» må det øving til og Knutsen avslører at det har kommet folk både fra Hans Majestet Kongens Garde (Garden) og forsvaret for å lære bort litt. Selv kompanisjefen for Garden var innom for to uker siden og strammet de opp litt.
Hva betyr korpset og 17. mai for deg?
– Det har betydd veldig mye. Dette med korps blir ofte en livsstil. Jeg har jo hatt masse verv opp gjennom åra også. 17. mai på sin side mye forventning egentlig, men det har roet seg litt. Nå er det mer det sosiale, det å gjøre en bra jobb, som er viktig.
– Vi holder jo på fra seks om morran tel klokka er tre om ettermiddan og da går du nesten 18000 skritt i løpet av de timene.
For å holde ut en så stor mengde gåing med en ni kilo tung tromme, er hemmeligheten gode såler og minst to økter på sykkelen i uka.
Har du noen andre ritualer den 16. mai?
– Nå om et par timers tid, skal jeg i gang med å bake førti rundstykker. For i morgen tidlig klokka fem kommer det hele trommerrekka i KV-musikken på døra og skal ha frokost nede i kjellerstua. Dette er noe vi har holdt på med siden 1982.
Selv ikke da fingeren ble alvorlig skadet på hytta i Veggli den første uka i mai et år, tok han en pause.
– Fingeren sprakk, neglen datt av, men den ble bare sydd igjen på sykehuset og på nasjonaldagen spratt jeg bare opp hansken og spilte.
– Jeg har sagt jeg skal være med så lenge jeg syntes det er moro. Nå skal jeg bare holde beina i gang.
– Å stå på sidelinja på 17. mai, det er ikke aktuelt! avslutter han og insisterer på at det ikke blir en ekstra feiring av jubileet i morgen.
