Byen ved Numedalslågen lokket selveste danskekongen hit for snart 400 år siden.
Den 2. mai, 2017, feirer Kongsberg by 393 år.
Mye av historien til vår kjære by, knyttes til sølvfunnet den 16. juli, 1623. Hadde det ikke vært for sølvet, hadde nok Kong Christian IV sett en annen vei da han lette etter en sikker inntekt til statskassa og den kostnadskrevende 30-årskrigen (1618-1648).
Men. Historien ville det annerledes og da nyheten om det edle metallet nådde Hans Majestets ører, kastet han seg på nærmeste korrespondanse, reiste i to døgn fra Kronborget Slott utenfor Helsingør i Danmark til Drammen og satt 4 mil på hest det siste strekket for å komme til den interessante byen ved Numedalslågen.
Mange fra byen kjenner til sagnet fra før. Ryktene sa jo at Kongen var glad i en drink (eller tre), så da han satt oppe i åsen ved den berømte «Frokoststeinen» for å innta et bedre måltid, og bestemte seg for hvor byen skulle ligge, klarte han å peke feil vei idet han ytret ordene:
«Her skal byen ligge og Den skal hete Konningsberg».
Sann historie eller ei… Beliggenheten viste seg å være helt ypperlig og Kongsberg ble sentrum for blant annet landets mest betydelige bergverk, Europas første institusjon for høyere utdannelse i bergteknikk og Norges nest eldste nålevende produksjonsbedrift (etter Ulefos Jernverk fra 1657), Det Norske Myntverket (Den Kongelige Mynt).
Ved sin tilbakekomst til Akershus utstedte han den 2. mai, 1624, kongebrevet om grunnleggingen av bergstaden «Konningsberg», samt blant annet anleggelsen av landets første kjørevei fra Haugsund (Hokksund) til denne nye bergstaden.
En minnetavle om dette, kan du den dag i dag finne oppe i Håvet ved Storåsen. Nærmere bestemt ved Kronene i Håvet.
«Her hvor vildsom ørk har været,
Og sig grumme dyr ernæret,
Nu et Guds skattkammer finnes,
Hvor den edle sølverts vinnes.»
I dag kan Norges eldste industriby, Kongsberg, skimte med en historie som fortsatt bærer frukter innen produksjon av utstyr og tjenester til høyteknologi, romfart, luft- og skipsfart og olje- og gassindustrien i et internasjonalt miljø.
Det er det verdt å skåle for.
Kilder: Kongsberg sølvverk 1623-1957, Kristan Moen, 1978. Wikipedia.
