1. april går en av byens mest kjente og kjære bokhandlere i byen av med pensjon.
Navn: Pål Garder Isaksen
Alder: 67
Driver med: Har drevet Isaksen bokhandel i 48 år. 1. april blir jeg pensjonist og det er ikke tilfeldig valgt. Jeg ville gå av på våren – for nå blir det plenty å ta seg av. Hytta i Flesberg for eksempel.
Hva er det aller beste med Kongsberg?
Det fine med Kongsberg er at det er en blanding av å være en gammal by med kjente mennesker og samtidig mange nye. I gamle dager kjente du jo alle, men noe av det fine med det at byen vokser er at vi får opprettholdt de mange fine skolene våre og utdannelsesmulighetene.
Hvis du fikk 100 millioner til å utvikle byen vår – Hvilket tiltak ville du brukt pengene på?
Det er mye man kunne ha gjort med de pengene. Men jeg syntes vi har blitt flinke til å bygge ut skoler og idrettsanlegg. Bare se hvor fenomenalt bra de har fått det til ute på Kongsgårdmoen og Skrim. Det er helt enestående. Så kanskje vi kunne gjort noe slikt inne i sentrum også.
Hvis du skulle guide en gruppe turister i Kongsberg – hva ville du vist fram først?
Nei. Jeg hadde nok vist frem de kjære kjennemerkene våre: Kjerka, Bergverksmuseet, Gruveåsen, Skimuseet. Det er så mye å være stolt av i Kongsberg.
Hvis du ser tilbake – hva er du mest stolt av å ha fått til?
Det må være at jeg har fått tre oppegående unger. Lene her tar over butikken og klart det er litt spesielt også. Når du er tredje generasjons bokhandler og har vokst opp med dette, legges det mye press på deg. Men dette går nok helt fint.
Hva er du mest redd for?
Ingenting. Det er lite jeg er redd for.
Hva er ditt beste minne?
Det er ikke lett. Det er så mange å hente av. Men jeg har hatt en veldig fin oppvekst og kår da jeg vokste opp i Kirkegata i Bussedalen.
Hvis du kunne gi et nyfødt barn bare ett råd, hva ville det være?
Prøv å være deg selv.
Når var sist gang du tok et steg inn i det ukjente uten å ane hva som kunne vente deg?
Jeg er nok litt forsiktig av meg, så det er svært sjelden. Jeg tenker meg alltid om før jeg gjør noe. Men det er jo klart at det å bli pensjonist er litt ukjent for meg. Dog har jeg jo sakte tilvant meg den nye tilværelsen i ett år nå med ovale helger (fri hver mandag).
Hvilke tre ting ville du tatt med deg på en øde øy?
Familie og venner – og ei bok (ler). For jeg regner jo med at det er nok av mat og drikke der – og fiskestanga trenger jeg ikke. For jeg fisker ikke saltvannsfisk!
