Kjell Olaf Sørensen deler en hemmelighet vi ikke har sett smaken av siden 1998.
– Denne har nok veid mang en honningkake gjennom tidene, sier Kjell Olaf Sørensen og viser stolt frem noen gamle vekter han har arvet av bakermester Eberhard Eriksen (1861-1913), som overtok driften av faren I.F. Eriksens berømte Bageri & Conditori i 1889/1890.
Les mer om Eberhard Eriksens gullmedalje her
Det var Kjells bestefar, Olaf Sørensen, som kjøpte opp bakeriet av Eriksens enke, Josefa Eriksen, i 1916 og førte den gamle tradisjonen rundt honningkakene videre. Den hemmelige oppskriften gikk i arv til Åse og Olaf som deretter drev bakeriet. Fra 1981 leide så Kjell Olaf bakeriet av familien til han kjøpte det opp i 1987.
Vektene er inngravert med den norske løven og vakre initialer og tall og Kjell Olaf Sørensen selv husker de godt.
En skattekiste med minner.
Sørensen har spart på mange minner fra glanstidens dager. Både vekter, former, bilder, avisutklipp, utstyr og andre gjenstander er godt oppbevart hjemme bak Tråkka. Mye stammer helt tilbake fra slutten av 1800-tallet da Eriksens honningkaker var viden kjent.
På kontoret henger det gamle annonser, mesterbrev, diplomer, bilder, gamle pengelapper – alt behørig innrammet i glass.
Til og med fortjenstmedaljen baker og konditorimester Olaf Kr. Sørensen fikk tildelt av Hans Majestet Kong Harald i 1996, pryder en av veggene.
En killer for maskinen.
– Det var et *lig tungt arbe’! Både dyrt, tungvint og en hard og brutal jobb, røper Sørensen om det å lage honningkakene klare for markensuka.
Allerede i tidlig på høsten året før satte de deigen og det var ikke på en hvilken som helst måte. For å få byens, for å ikke nevne landets, beste honningkaker, skulle det lagres på gamle sirupstønner av tre i kjelleren i Sørensens bakeri og den måtte modnes i en helt spesiell temperatur.
– Det er ikke bare å lage en vanlig deig. Den kan nok ikke sammenlignes med noe annet. Det var hardt og brutalt arbeid, forklarer Sørensen.
– Deigen var en killer for maskinen. Jeg grøsset hver gang de satte i gang, forteller han og smiler.
Den utsøkte smaken fikk folk til å gå mann av huse og selv om de lagde 2-3000 honningkaker klare for marken, ble de revet bort i løpet av noen få dager.
– Det var en tradisjon å bake honningkakene i januar. Da var det en mer rolig periode siden folk hadde nok av julebaksten igjen. Vi brukte vel en 4-5 uker på å bli ferdig med alle kakene til marken, forklarer Sørensen.
Bare det beste er godt nok.
1998 var det siste året med de originale, ekte honningkakene på marken. Etter det ble det ikke mer.
Men oppskriften til bakermester Eberhard Erikesens berømte honnigkager, har gått i arv og i hånden holder Sørensen en gammel papirlapp med vakker, men nesten uleselig, håndskrift.
– Bare det beste er godt nok til disse kakene, sa Olaf Kr. Sørensen til LP 16.02.82 og røpet at det var ekte lynghonning som var den viktigste ingrediensen.
Det var to ulike varianter fra den samme deigen og begge ble prydet med vakre former laget av tre. Kjell Olaf viser frem to av formene han har tatt vare på siden Eberhard Eriksen selv hadde de i hånden. Med vakre inngraveringer høvlet inn i treet, med romerske tall og finurlige detaljer, kan man tydelig se at tidens tann har satt sine spor.
– Denne ble brukt på de ekte honningkakene, og den litt smalere på den med sukater på siden, forklarer Sørensen.
Her er den hemmelige oppskriften:
- 18 kilo honning.
- 16,5 kilo mel.
….til grunndeigen.
- 120 gram hjortetakksalt.
- 8 egg.
- ingefær
Man må huske listedeig rundt kantene. Ovnen setter du på 220 grader og når den er klar, senker du temperaturen til 180 grader og steiker det på rundt 40 minutter.
– Men du må passe på. Det blir fort glovarmt og kan brenne seg, avslutter Sørensen.
