Toner fra byen: Christian Meaas Svendsen

Når fant du ut at du skulle gå denne veien?
– Jeg bestemte meg for å følge musikken da jeg gikk på videregående. Etter videregående gikk jeg på Toneheim folkehøgskole. Her fikk jeg mye tid til å øve, samt det å møte likesinnede mennesker med de samme interessene som meg. Det året ga meg også muligheten for at jeg i det hele tatt fikk en sjanse til å prøvespille. Så da jeg kom inn i Oslo var det den bekreftelsen som var avgjørende for at jeg følte jeg kunne satse på dette – en milepæl, forteller Christian.

Var det noe lokalt her i Kongsberg som inspirerte deg?
– Det er ikke til å stikke under stol at Kongsberg jazzfestival inspirerte meg veldig mye. Jeg begynte å gå på festivalen da jeg var omkring 15 år. Jeg gikk stort sett alene på konsertene, da det ikke var så mange andre som likte den samme musikken som meg. Jeg fikk oppleve musikk som jeg aldri hadde blitt eksponert for før – spesielt den smalere delen av konsertprogrammet. Dette var en stor inspirasjon som gjorde at jeg ble mer interessert i musikk, og spesielt jazz. Jeg følte jeg måtte mestre det tradisjonelle før jeg kunne nærme meg sjangerne som ble presentert på jazzfestivalen, så da begynte jeg blant annet å starte band, var med i storband og symfoniorkesteret.

Hvilke type oppdrag får du som musiker?
– Jeg får ikke mange av oppdragene, de må jeg booke selv, men det er også disse jobbene jeg ønsker meg. Jeg får også jobber igjennom bandene jeg spiller i. Dette kan være festivaler og turneer rundt om i hele verden. Dette er som oftest jobber på mindre steder for et litt spissere publikum som er interessert i en spesiell type musikk, selv om det av og til kan være at man spiller for større publikum.

– Antallet mennesker er nødvendigvis ikke en indikator på om konserten er bra – man kan sitte igjen med en fantastisk følelse eller opplevelse av og bare spille for 20 mennesker i et rom, så lenge energien er tilstede. For pengene sin del tar man diverse oppdrag i bryllup og andre type tilstelninger – dette kan være en noe utakknemlig jobb da man nærmest stiller opp som møbel, det er heldigvis ikke for mange av disse oppdragene.

Hvordan er det å leve av musikken?
– Dette er nødvendigvis ikke noe man blir rik av – min ambisjon er heller ikke å tjene så mye penger, men å få det til å gå rundt. Det er nok ikke det letteste yrket man kan velge i Norge – det hele handler vel om hvordan man vil leve.

– Det er knallhard jobbing! Det er mailer som skal sendes, musikk som skal skrives, pressetekster, regnskap, organisere reiser, band øvinger – så utrolig mye mer som inngår i det å være musiker. Det er mye jobb også utenfor det musikalske. Nøkkelordet er å være strukturert for å få dette til. I tillegg driver jeg et eget plateselskap som også gir noe inntekt. Skal man gjøre det her – må man virkelig ha lyst til å gjøre det.

Hva anser du som ditt karrieremessige høydepunkt så langt?
– Det er nok ikke ett bestemt øyeblikk som skiller seg ut, men man jobber jevnt og kommer til stadighet til topper man i etterkant tenker at var stort eller fantastisk. Om jeg skal trekke frem noe, var det det å bli spurt om å få være med i Large Unit – av en av mine aller største forbilder Paal Nilssen-Love – trommeslageren, et slags høydepunkt. I retroperspektiv så er det ikke ett samlet stort øyeblikk, men man jobbet seg opp til det å jobbe sammen med han, så er det ikke lenger helt utenkelig at man gjøre ting som det.

– Av andre ting kan jeg trekke frem å vinne Jazzintro 2012 med bandet mitt Mopti var ganske stort. Den siste turneen vi hadde med min egen oppsetning Nakkama kan nevnes, selvfølgelig det å starte plateselskap å gi ut den første skiva der. Det er mange konserter som skiller seg ut som lyspunkter også. Jeg tror nok ikke jeg har hatt mitt aller største høydepunkt enda.

Noen høydepunkter for din del fra Kongsberg jazzfestival?
– Det å få spille sammen med Susanna Santos Silva, Christine Wodrascka og Håkon Berre som en del av hovedprogrammet. Som lytter må jeg nevne The young mothers på Energimølla.

Hvordan ser din musikalske fremtid ut?
– Det kommer faktisk et par utgivelser i den nærmeste fremtid, august og september mer bestemt. Ellers legger vi ut på et par turneer, blant annet i Japan og Norge. Det er flere andre prosjekter på gang nå. Mitt overordnede mål er å etablere bandet mitt Nakama mer internasjonalt på sikt. Dette er mer en sånn ti-års plan kan man si. Selvfølgelig også å få plateselskapet mitt opp å gå, slik at vi kan by på mange bra utgivelser.

Hva ønsker du å formidle med akkurat din musikk?
– Musikk skal få lov til å være musikk, jeg eier ikke musikken. Musikken bare er der, så kan man tolke den slik man ønsker. Jeg arbeider mye med konsepter – jeg mener musikk ikke er noe man skal forstå. Når man formidler noe under en konsert skaper man en energi som ikke forsvinner selv om musikken stopper, det har skjedd noe – noe er blitt annerledes!

– Jeg vil også nevne at det å kunne snakke om musikken kan være en inngangsnøkkel til å prate om andre ting som også er viktig. Jeg er blitt mer opptatt av dyrs rettigheter, klima, menneskerett, moral, etikk osv. Musikk skal være glede, men det er fint om man kan ta slike samlinger – ikke nødvendigvis hver gang, men til å ha samtaler som bety noe.

Hva ønsker du å si til andre som vil følge drømmen?
– Bare å kjøre på, bare å kjøre på nå! Ikke gjør ferdig skolen – den kan du ta når som helst slik som det er i Norge – så lenge man ikke skal bli jurist eller noe, selvfølgelig. Man må jobbe stødig og hardt så lenge du har en drøm. Du er til syvende og sist er din egen lykkes smed og du kan du lykkes! Jeg utfordrer folk til å bare hoppe i det – gønne på!