Sandsværingen Peter Gunness valgte feil dame

Belle og Peter Gunnes
Belle og Peter Gunnes

Peter Gunness fra Sandsvær giftet seg med USAs verste kvinnelige seriemorder.

Møtet med USAs verste kvinnelige seriemorder ble fatalt for enkemannen fra Kongsberg. Ingen vet hvor mange som ble drept av Belle Gunness, men trolig har rundt 40 personer måttet bøte med livet i møte med henne. Det sies også at hun kan ha drept flere, men antallet vet ingen. Hun ble aldri dømt for noen drap.

Peter Gunnes og hele hans familie hadde utvandret til USA fra Sandsvær, men i 1901 var han blitt enkemann med to små døtre, Swanhild på fem år, og spedbarnet Jennie.

Enke var også Brynhild (Belle) Sorensen. Hun hadde vært gift med Mads Ditlev Anton Sørensen fra Drammen, som døde under mystiske omstendigheter i 1900. Belle fikk etter sigende utbetalt 5000 dollar fra to forsikringsselskaper, og alt i alt hadde hun nok til å kjøpe en gård på nesten 162 mål for 6000 dollar. Farmen lå i La Porte, et stykke sørøst for Chicago, i Indiana.

Peter og Belle møttes, og 1. april 1902 giftet de seg og Belle Sorensen blir til Belle Gunness.

Peter og de to barna flyttet inn på Belles gård i La Porte, og én uke etter dør den yngste datteren hans. Åtte måneder senere var Peter også død. De hadde malt opp grisekjøtt, vasket kverna og satt den over ovnen til tørk, forklarte Belle etter dødsfallet. Ektemannen sto ved ovnen da en bolle med varmt vann veltet utover nakken hans. I tumultene veltet kjøttkverna ned fra pelshylla og drepte mannen, mente kona.

Den andre datteren Swanhild, blir det eneste barnet som overlever Belle.

Peter Gunness var også livsforsikret, og det ble uenigheter mellom Belle og Peters slektninger om hvem som skulle arve ham: Belle eller Swanhild? Peters slektninger var engstelige for at Belle skulle ta livet av Swanhild, slik at hun selv kunne få forsikringen etter Peter. Derfor sørget slektningene for å regelrett kidnappe Swanhild, og de holdt henne skjult på en gård hos noen venner. Belle fikk aldri tak i Swanhild, men plasserte i stedet en pute på magen. Seks måneder etter sin død, blir Peter «far» til Philip. Dermed blir Philip arving av Peter, og Belle får hånd om forsikringspengene.

Ettersom hun var eneeier av en farm på 160 mål, hadde geiter og griser, og veldig lite lån, var hun som kvinne et veldig godt parti.

Men Belle var fremdeles ikke fornøyd med sin status. Hun ville ha flere penger, og hun fant fort nye metoder for å øke formuen. Hun annonserte etter menn i skandinaviske aviser.

«Velstående enke søker bemidlet mann for mulig ekteskap» – Belle Gunness.

USA var stappfull av skandinaviske menn som hadde reist til USA for å finne lykken. Og mange bet på hennes romantiske kjærlighetsbrev.

Noe av det hun skrev:

«Det er så mange banditter på veiene. Sy pengene inn i jakkeforet.»
«Vår kjærlighet er så stor at ingen vil forstå den. Ikke fortell noen at du kommer!»

Postmannen besøkte henne regelmessig, og hun kom alltid personlig ned for å hente posten. Hun fikk ett til fire brev nesten hver dag.

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=rYLCRDnQzRg[/embedyt]

Mange gikk av toget i La Porte med høye håp om å få et lykkelig liv med Mrs. Gunness. Hun vartet opp mennene før hun drepte dem. Hun hadde et argument om at frierne skulle få kjøpe seg inn i farmen til Belle, slik at de ble likestilte i forholdet. Men slik endte det altså ikke. Hun forgiftet ofrene sine gjennom maten, sto opp om natten, slo dem i hodet med en hammer og begravde dem i hagen.

Natt til 28. april 1908 brant Belles hus i USA ned til grunnen. I kjelleren fant man tre forkullede barnelik og ett hodeløst kvinnelik, pent på rekke og rad. Barna var Belles:

  • Myrtle (11)
  • Lucy (9)
  • Phillip (5)

Om det hodeløse liket i kjelleren var Belle, ble det store stridstema og mysterium.

Belle var en storvokst kvinne, og flere mente at liket de fant i kjelleren var mindre enn henne. Noen mente at det var fordi fettet hadde brent bort, mens andre mente at det ikke var Belle.

Ray Lamphere ble samme dag arrestert av sheriffen, mistenkt for mordbrann.

Asle Helgelien hadde lenge truet Belle med å oppsøke henne. Hans bror Andrew, hadde fortalt at han dro til Belle, og Asle fant også brevene hun hadde sendt Andrew. Så hørte han ikke mer fra broren, og forsøkte å finne ut hva som hadde skjedd ham. Så skrev han til Belle og spurte etter broren, og han fikk bekreftet av en bankansatt at Andrew hadde tatt ut penger.

«Han kom her og dro igjen, ser du ham så si at jeg fortsatt elsker ham høyt. Belle.»

Asle trodde ikke på Belles brev. Bankmannen varslet ham om brannen den 28. april, og så ankom han La Porte kort tid etter. Etter å ha gravd etter broren på branntomta, klarte Asle å finne Andrew. Liket var partert og lagt i en strisekk. Samme dag fant de også fosterdatteren, Jenny. Hun skulle, ifølge Belle, ha reist til Los Angeles for å studere juss to år tidligere.

Gravearbeidet fortsatte, og de fant til sammen 10 lik nedgravd.

Journalister kom fra nær og fjern, og saken vakte internasjonal oppmerksomhet. Det kom tusenvis av mennesker for å se på branntomta, nærmest som en folkeforlystelse. Folk hadde pyntet seg, og de sto å så på at menn gravde på tomta. Noen gikk rundt og solgte mat og drikke.

Kritikerne mente Sheriff Smutzer stoppet gravingen før alle likene var funnet.

Kilder: Wikipedia og Magasinet (Dagbladet)

Bjørn Isaksen

Daglig leder, journalist og fotograf i Kongsberg Community AS og Nettmagasinet 3600.no. Utdannet i markedsføring og har bred arbeidserfaring innen IT og journalistikk.

Se alle innlegg